21. juni 2019. Ljosland fjellstue.  Turen startet 17. juni ved Lindesnes fyr. En ensformig 5 dager og 125 km lang tur på asfalt opp Audnedal har brakt meg til Ljosland fjellstue. Audnedal var trivelig. Men veiene var godt trafikkert, og det fantes ikke campingplasser eller spisesteder. Så måltider ble enkle og hygienen begrenset. De lokale, det være seg laksefiskere, butikkbetjening og tilfeldige forbipasserende var trivelige å prate med. De var visst ikke uvant med å se folk med store sekker som vandret på denne veien, det være seg nordover eller sørover.

I kveld kommer Else Lill og i morgen begynner fjellturen.

3.juli 2019.  Etter ytterligere 11 turdager har vi nå passert Ryfylkeheiene og Setesdalsheiene og er på Haukeli. Vi har overnattet på selvbetjeningshyttene Gaukhei, Øyuvsbu, Svartnut, Bossbu, Kringlevatn, Hovatn, Krossvatn, Jonstølen, Bleskestadmoen, Holmavatn. Ingen dekning for mobiltelefon, derfor disse 11 dagers stillhet.

Et vilt og vakkert terreng, kanskje det villeste vi har opplevd. Karrig selv om det stort sett ligger 1000 moh. Men to av dagene gikk turen over 1300 moh. Og vi har gått langs Blåsjøen, en stor oppdemmet sjø som er hjertet i 1950 årenes Sira-Kvina utbygging og som sperrer de fleste av reinsdyrenes vandringsruter.

Terrenget er tungt å gå fordi det ustanselig har stigninger og  nedganger på 40-80 m og bare i liten grad har flater. Med etapper på 20 km og fart på 2.0-2.5 km pr time gikk vi mer enn 10 timer i nesten halvparten av alle dager.

Været var bra de første dager, senere mer ustabilt og med silregn to dager. Det resulterte i mye vann i terrenget og tilhørende store elver som i mange tilfeller måtte passeres uten støvler og uten  lange bukser.

Vi har nesten ikke møtt folk mens vi gikk og bare få på hyttene. Men de vi har møtt har vært hyggelige.

En dag vi tok en pause bak en stein passerte to unge jenter på stien. Med lange skritt og uten bekymring for å snuble i det steinete underlag fløt de forbi mens de ubekymret skravlet. Gaseller. En gang i vår ungdom gikk vel også vi så fort. Nå følte vi oss bare gamle. Men  vi trøster oss med at vi kjem frem um inkje so fort.

De siste tre dager har vi hatt følge med barn, svigerdatter, tre barnebarn og hund. Mye vær, både snøvær og dagsregn. Og tilhørende frodige elvepasseringer. Mye erfaring ble høstet. Og stemningen på hyttene om kvelden var høy. Men nå er de unge dratt hjem og de gamle skal videre.

Vi har bevilget oss en hviledag her på Haukeli etter 16 gådager og nesten 30 mil. Men i morgen går turen mot Hardangervidda. Vi regner med å komme til Finse om 1 uke. Det er usikkert hva slags mobildekning vi finner. Så kanskje blir neste rapport fra Finse.