Ridetur i Sylane

15. august 2019. Vi ankommer Meråker. Fra Røros hadde vi da gått til Kjølihytta, deretter Væktarstua, Nedalshytta, Storerikvollen, Bjørneggen og til slutt Meråker.

Med 47 km fra Røros til Kjølihytta var det vanskelig å finne en god turrute ut fra Røros. Vi valgte å ta en ekstra turdag mens vi bodde på Røros hotell ved å ta drosje til vestenden av Aursunden, litt forbi Glåmos, og så gå, med bare lett tursekk, de ca 20 km tilbake til Røros gjennom gamle gruveområder. Etter en hviledag på Røros tok vi så på ny drosje til vestenden av Aursunden og gikk de resterende 27 km til Kjølihytta. Ruten gikk da opp til noen gamle setervoller, deretter 10 km i stiløst fjellterreng på kompasskurs til Busjøen, så ned til en lokal grusvei som vi så fulgte noen km mot øst til Jensåsvollan og så 7 km på en gammel gruvevei forbi Kjøligruva og til Kjølihytta.

På den ganske øde grusveien mot Jensåsvollan så vi syner. Et lite skilt varslet muligheten for thai-mat take away. Og ved Jensåsvollan så vi en campingvogn samt et støyende aggregat. Inne i campingvognen, opplyst i skumringen av en taklampe, satt en asiatisk utseende mann i hvite kokkeklær og med kokkehatt. En bil passerte oss og kjøpte thai-mat for så å kjøre videre på den øde vei. Vi var så forbauset at vi glemte å vurdere å kjøpe thai-mat, så vi måtte nøye oss med trøndersodd fra boks når vi 2 timer senere kom frem kom frem til Kjølihytta.

Neste dag gikk vi en rolig tur til Væktarstua hotell ved Stuggusjøen i Tydal og dagen etter fulgte vi en grusvei til Nedalshytta. På Nedalshytta var det fullt liv med en basecamp for ca 30 barn i alder 10-13 år. Og en gruppe på 10 damer og to ledere som skulle ride en uke fra hytte til hytte i Sylane. Denne gruppen hadde vi allerede truffet på Væktarstua og vi traff dem neste dag både i full fart over viddene og om ettermiddagen på Storerikvollen. Vi misunte dem nesten den turen.

Sylane er et flott område for fottur. De tre siste etappene var på 20-25 km. Turen til Storerikvollen går med Nedalsvannet på venstre hånd og selve Sylmassivet på høyre hånd. Været var ikke med oss denne gang. Tåke, vind, dagsregn og bare et par plussgrader samt to vadinger over strie elver er jo en opplevelse tidlig i august, men vi kunne ønsket oss en litt bedre opplevelse. Krydret dansk akevitt servert av ridedamene da vi kom frem til Storerikvollen brakte varmen tilbake til kroppen. Og det er et lite under etter å ha gått i syv timer i et helt øde terreng å komme frem til en meget velholdt seter med hyggelige rom, tørkerom for våte klær og støvler samt varm dusj i kjelleren.

Bedre vær neste dag selv om selve Syltoppen gjemte seg i tåke. Og nå fant vi modne multer. En god kilo med sukker på lot seg lett spise som dessert på Bjørneggen samme ettermiddag.

Siste dag fulgte vi en 1700 talls transportvei fra Bjørneggen til Meråker. Grunnet lokalt funn av kobberholdig malm anla man et underbruk av Røros et par km nord for Bjørneggen. I tillegg til brennehytte fantes her et herskapelig hus for administrasjonen, flere lagerhus og i løpet av noen tiår over 20 gårder. Som et attergløyme ligger herskapshuset og noen av lagerhusene fremdeles der ute i skogen. Og vi kunne følge den gamle kjerrevei like ned til Meråker.

Vel fremme i Meråker var vi enige om å avslutte årets vandring. Vi følte at 52 vandringsdager, 8 hviledager og en tilbakelagt distanse på 98 mil var tilstrekkelig denne gang. Den evt neste etappe, gjennom Gressåmoen nasjonalpark og så til Røyrvik er estimert til 11 dagers vandring. Prognose fra Yr om ustabilt vær nærmeste uken bidro også til beslutningen. Så vi håper å kunne starte i godvær fra Meråker en junidag neste år. Det fortjener gamlinger som strever seg nordover slik vi har lovet (www.nordgaaende.com).

40 minutter med buss til Værnes og 40 minutter med fly brakte oss tilbake til Oslo. Til ettertanke når vi brukte 2 måneder på å gå fra Lindesnes til Meråker.